onsdag 22. juli 2009
jag har kompisar i skogen
Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no Slekta.blogg.no
torsdag 26. februar 2009
tirsdag 20. januar 2009
Skriblerier part llll.
Skyggene gjør et desperat forsøk på å bre seg over bygda men blir nødt til å ty til store mengder av skyggenes steroider for å trenge seg frem imellom fjellåpningene. Det er som om det største fjellet har blitt til den litt for kraftige herremannen, som til tross for dine smidigheter blir årsaken til at du ikke rekker den siste, knusk tørre, blå, ferjen til den kjære og lunefulle nabobygden Folkestad.Vårens første trekk skyver skyggene litt skremt tilbake, og idee et par ferske solstråler presser seg over fjellskrenten, lar de skyggen, tåken og snøen løpe alt den kan i motsatt retning.
Cohen & Mr Flowers - Just beeing natural.
Du derimot, ligger der lunefull, ikke helt våken og måten nesen din rynker seg i takt med pusten gir meg et lite inntrykk av at du ikke helt husker at du aldri kom deg hjem da gårsdagen sakte skled over til å bli, i dag. Jeg trekker dynen litt til side og blir overasket over det ellers kalde, mørke rommets kamuflerte evne til å endelig greie å beholde fenonemet: «varme» over natten.Jeg lener det hardbankede hodet tilbaket, funderer over når gårsdagens kroppslige aktiviteter ba meg slutte å innta alkohol og tar meg selv i å ha gjort denne typen ukontrollerte handlinger en gang for mye. Ihvertfall i det siste. Jeg trekker på skuldrene og bruker de neste fem, stillefylte minuttene på å prøve å få alt av din utslitte pannelugg til å legge seg foran øynene dine. Til min store skuffelse er du klipt for kort. Jeg presser meg intil deg, så nærme jeg greier i et forsøk for å se meg selv i de dypmørke puppillene dine når du omsider våkner. Jeg stirrer på deg som en eller annen tiger på jakt, og venter. Du våkner raskere enn forventet men langt ifra for tidlig. Et underlig smil treffer meg og du dytter den hvite og forvirrede brikken av mitt ambiøse tidsfordriv til side. De neste kjedelige minuttene består av den ellers vel så innøvde og alt for forutsigbare dialogen jeg på et dårlig nachspill, pågrunn av store mengder god vin vurderte å spille inn til fremtidig bruk og sparing av energi.
Ikke ta meg feil, jeg har alltid handlet mer om følelser enn morro, men full redsel for at det en dag skulle bite meg hardt i ræva, gjorde at jeg en dag ble tvunget til å ting med ro og fatte meg som et mindre komplisert menneske. Et som gir litt faen når det trengs. Alt det som en gang var fint med nattens mørke skygger dyrket seg frem som den stressende og irriterende skapningen som hele tiden presser seg over deg for å holde deg våken. Ihvertfall en, eller to, eller tre timer til. Jeg begynnte å telle, telle timer. Telle netter, telle forhold og hvor mange minutter jeg gikk glipp av ved natten som sakte og smertefullt vridde seg forbi den kalde sengekanten. Dyna forble kald. Enda du hadde ligget i den, helt stille, hele natten.
Skyggene gjør et desperat forsøk på å bre seg over bygda men blir nødt til å ty til store mengder av skyggenes steroider for å trenge seg frem imellom fjellåpningene. Det er som om det største fjellet har blitt til den litt for kraftige herremannen, som til tross for dine smidigheter blir årsaken til at du ikke rekker den siste, knusk tørre, blå, ferjen til den kjære og lunefulle nabobygden Folkestad.Vårens første trekk skyver skyggene litt skremt tilbake, og idee et par ferske solstråler presser seg over fjellskrenten, lar de skyggen, tåken og snøen løpe alt den kan i motsatt retning.
Cohen & Mr Flowers - Just beeing natural.
Du derimot, ligger der lunefull, ikke helt våken og måten nesen din rynker seg i takt med pusten gir meg et lite inntrykk av at du ikke helt husker at du aldri kom deg hjem da gårsdagen sakte skled over til å bli, i dag. Jeg trekker dynen litt til side og blir overasket over det ellers kalde, mørke rommets kamuflerte evne til å endelig greie å beholde fenonemet: «varme» over natten.Jeg lener det hardbankede hodet tilbaket, funderer over når gårsdagens kroppslige aktiviteter ba meg slutte å innta alkohol og tar meg selv i å ha gjort denne typen ukontrollerte handlinger en gang for mye. Ihvertfall i det siste. Jeg trekker på skuldrene og bruker de neste fem, stillefylte minuttene på å prøve å få alt av din utslitte pannelugg til å legge seg foran øynene dine. Til min store skuffelse er du klipt for kort. Jeg presser meg intil deg, så nærme jeg greier i et forsøk for å se meg selv i de dypmørke puppillene dine når du omsider våkner. Jeg stirrer på deg som en eller annen tiger på jakt, og venter. Du våkner raskere enn forventet men langt ifra for tidlig. Et underlig smil treffer meg og du dytter den hvite og forvirrede brikken av mitt ambiøse tidsfordriv til side. De neste kjedelige minuttene består av den ellers vel så innøvde og alt for forutsigbare dialogen jeg på et dårlig nachspill, pågrunn av store mengder god vin vurderte å spille inn til fremtidig bruk og sparing av energi.
Ikke ta meg feil, jeg har alltid handlet mer om følelser enn morro, men full redsel for at det en dag skulle bite meg hardt i ræva, gjorde at jeg en dag ble tvunget til å ting med ro og fatte meg som et mindre komplisert menneske. Et som gir litt faen når det trengs. Alt det som en gang var fint med nattens mørke skygger dyrket seg frem som den stressende og irriterende skapningen som hele tiden presser seg over deg for å holde deg våken. Ihvertfall en, eller to, eller tre timer til. Jeg begynnte å telle, telle timer. Telle netter, telle forhold og hvor mange minutter jeg gikk glipp av ved natten som sakte og smertefullt vridde seg forbi den kalde sengekanten. Dyna forble kald. Enda du hadde ligget i den, helt stille, hele natten.
tirsdag 30. desember 2008
Skriblerier part lll.
Bright Eyes summer ut av den ikke fullt så slitte kasettspilleren. Den som var der før vi kom, men som enda ikke helt har fått sin etterlengtede vintage-verdi. Ide kasettstøyet lager små sjarmerende opphold i låten, legger lyden seg som et usnynelig laken rett under den innestengte luften.
Fysisk aktivitet jeg liker å kalle ukjent.
Den gjør det ikke enklere, ikke verre, men litt skummelt numment. Ikke denne ellers vonde nummenheten du får, rett før en eksamen du vet du burde lest mer til. Ikke den irriterende nummenheten du får i brystet, rett før du skal ta BCG i 8 klasse. Denne nummenheten er den samme som den du, den lille bleke 12 åringen, får før du skal hoppe ifra ti-meteren for første gang. Livredd, svettende og i dette tilfellet: motvillig hodestups forelsket.Jeg finner meg selv skremmende betatt, selv når hun er forskjølet. Hun gir forskjølelsesstemmen en helt ny mening, og skjerf en ny glans der hun sitter og små klager over at hun skulle brukt ullsokkene hun en gang fikk strikket til jul.
«Se her.» Niosha slenger gratismagasinet PlanB foran oss på bordet. «side 72.» Sara drar til seg magasinet og begynner med en slags smilende undring å bla frem til siden. Hun titter med et kort blikk bort på meg der vi begge sitter forvirret lent fremeover med kroppene mot magasinets gjennskinn. Jeg titter tilbake og får raskt en rar og varm følelse av at jeg vil ta henne i hånden og klemme meg hardt intill henne. «Folk har ikke peiling nå til dags. Her har vi en gjeng jenter som har blitt kjente fordi de har trykkt opp albumet sitt på vinyl. Og hva tror du de svarer når journalisten omsider spør om hvorfor de valgte vinyl? Hæ?» Den ampustende Niosha tar et velfortjent pust i bakken, men vi tør ikke svare. «Ikke at det blir en helt annen lydkvalitet, ikke at det tilfører sjarm på lydbildet. Nei, de svarer at de synes cder er stygge. Rent utseende messig! Det er her problemet ligger. Grunnen til at bandet vårt ikke er kjente enda er at vi er ikke dumme nok, vi har for lite dumme meninger. Vi er for smarte for musikknorge.»
Bright Eyes summer ut av den ikke fullt så slitte kasettspilleren. Den som var der før vi kom, men som enda ikke helt har fått sin etterlengtede vintage-verdi. Ide kasettstøyet lager små sjarmerende opphold i låten, legger lyden seg som et usnynelig laken rett under den innestengte luften.
Fysisk aktivitet jeg liker å kalle ukjent.
Den gjør det ikke enklere, ikke verre, men litt skummelt numment. Ikke denne ellers vonde nummenheten du får, rett før en eksamen du vet du burde lest mer til. Ikke den irriterende nummenheten du får i brystet, rett før du skal ta BCG i 8 klasse. Denne nummenheten er den samme som den du, den lille bleke 12 åringen, får før du skal hoppe ifra ti-meteren for første gang. Livredd, svettende og i dette tilfellet: motvillig hodestups forelsket.Jeg finner meg selv skremmende betatt, selv når hun er forskjølet. Hun gir forskjølelsesstemmen en helt ny mening, og skjerf en ny glans der hun sitter og små klager over at hun skulle brukt ullsokkene hun en gang fikk strikket til jul.
«Se her.» Niosha slenger gratismagasinet PlanB foran oss på bordet. «side 72.» Sara drar til seg magasinet og begynner med en slags smilende undring å bla frem til siden. Hun titter med et kort blikk bort på meg der vi begge sitter forvirret lent fremeover med kroppene mot magasinets gjennskinn. Jeg titter tilbake og får raskt en rar og varm følelse av at jeg vil ta henne i hånden og klemme meg hardt intill henne. «Folk har ikke peiling nå til dags. Her har vi en gjeng jenter som har blitt kjente fordi de har trykkt opp albumet sitt på vinyl. Og hva tror du de svarer når journalisten omsider spør om hvorfor de valgte vinyl? Hæ?» Den ampustende Niosha tar et velfortjent pust i bakken, men vi tør ikke svare. «Ikke at det blir en helt annen lydkvalitet, ikke at det tilfører sjarm på lydbildet. Nei, de svarer at de synes cder er stygge. Rent utseende messig! Det er her problemet ligger. Grunnen til at bandet vårt ikke er kjente enda er at vi er ikke dumme nok, vi har for lite dumme meninger. Vi er for smarte for musikknorge.»
mandag 15. desember 2008
Skriblerier Part ll
Litt snublende kommer hun vandrende opp den bråkete metaltrappen. Fottrinne klinger elegant og treffer de tomme bokhyllene ved vinduet. Det hvitblekede, korte håret danser i takt med benene og danner en perfekt kurve over de blanke og strålende øynene. Jeg tar meg selv i verdens største klisjé og vurderer tanken om at jeg er fanget der tidenes kjedeligste film får en kraftig vending, idee hun griper tak i bøkene med motsatt hånd. Jeg kjenner hånden rykker seg, som om den har blitt den fjomsete kameraten du har ved din side, som dytter borti deg og med null form for diskresjon roper: «skjekk hu der!».
Seth & Tauby - Munnspill jam.
Den bleke og kalde hånden fylles med blod, men i full redsel lar jeg være å vinke tilbake. Hun lener seg ned imellom de sorte trappetrinnene, og idee det hvite håret treffer bøkene, stråler hun frem som en kontrast imellom den harde, kalde metallen. Hun senker den vinkende hånden ned og sender meg et hvitt og bredt smil. I fare for at smilet skal være til en annen reiser jeg de slitne, ferdig leste øynene opp og sender henne kun et diskre smil tilbake. Hjernen mister et sekunds kontakt med omgivelsene og jeg kan kun se omrisset av det som bør ha merkelappen: «hjartesmil». Hun løfter opp de slitne, brune bøkene, og gir et gjenklang i det tomme biblioteket idee hun forsvinner opp trappen.
«men om man var i et helt lydisolert rom, langt unna mennesker, kunne jeg da hørt blodet renne i hodet? Her snakker vi helt lydisloert som om du var ute i verdensrommet.» Tords stemme bryter den numme lydkurven og jeg får tilbake følelsene i den tørre, utslåtte underleppen. «Kansje man hører blodet renne på månen, foresten hørte du at pluto ikke er en planet lengre?» Tord blir stille og jeg tare meg selv i å tro at han venter et svar. Jeg dytter den lange og alt for slitte panneluggen til side, rister på det fortomlede hodet og sier «ja, det.» Tord avbryter meg og er allerede igang med forklaringen av hvorfor Lenins høyre arm var kortere enn den andre. Jeg glemmer nikkingen i et sekund og Tord blir introdusert for fenomenet stillhet for andre gang. To ganger på under et minutt. Han må ha forstått at det er noe. Jeg blir sittende og studere trappetrinnene, gjengklangen har enda ikke forsvunnet og bitt til endeløse frie partikler i den tykke og dårlige luften. Ikke for meg. (...)
Vinteren for meg, mew.
Mew - SheSpider.
Mew - SnowBrigade
Mew - Circuitry of the Wolf/Chinaberry Tree (Live)
Litt snublende kommer hun vandrende opp den bråkete metaltrappen. Fottrinne klinger elegant og treffer de tomme bokhyllene ved vinduet. Det hvitblekede, korte håret danser i takt med benene og danner en perfekt kurve over de blanke og strålende øynene. Jeg tar meg selv i verdens største klisjé og vurderer tanken om at jeg er fanget der tidenes kjedeligste film får en kraftig vending, idee hun griper tak i bøkene med motsatt hånd. Jeg kjenner hånden rykker seg, som om den har blitt den fjomsete kameraten du har ved din side, som dytter borti deg og med null form for diskresjon roper: «skjekk hu der!».
Seth & Tauby - Munnspill jam.
Den bleke og kalde hånden fylles med blod, men i full redsel lar jeg være å vinke tilbake. Hun lener seg ned imellom de sorte trappetrinnene, og idee det hvite håret treffer bøkene, stråler hun frem som en kontrast imellom den harde, kalde metallen. Hun senker den vinkende hånden ned og sender meg et hvitt og bredt smil. I fare for at smilet skal være til en annen reiser jeg de slitne, ferdig leste øynene opp og sender henne kun et diskre smil tilbake. Hjernen mister et sekunds kontakt med omgivelsene og jeg kan kun se omrisset av det som bør ha merkelappen: «hjartesmil». Hun løfter opp de slitne, brune bøkene, og gir et gjenklang i det tomme biblioteket idee hun forsvinner opp trappen.
«men om man var i et helt lydisolert rom, langt unna mennesker, kunne jeg da hørt blodet renne i hodet? Her snakker vi helt lydisloert som om du var ute i verdensrommet.» Tords stemme bryter den numme lydkurven og jeg får tilbake følelsene i den tørre, utslåtte underleppen. «Kansje man hører blodet renne på månen, foresten hørte du at pluto ikke er en planet lengre?» Tord blir stille og jeg tare meg selv i å tro at han venter et svar. Jeg dytter den lange og alt for slitte panneluggen til side, rister på det fortomlede hodet og sier «ja, det.» Tord avbryter meg og er allerede igang med forklaringen av hvorfor Lenins høyre arm var kortere enn den andre. Jeg glemmer nikkingen i et sekund og Tord blir introdusert for fenomenet stillhet for andre gang. To ganger på under et minutt. Han må ha forstått at det er noe. Jeg blir sittende og studere trappetrinnene, gjengklangen har enda ikke forsvunnet og bitt til endeløse frie partikler i den tykke og dårlige luften. Ikke for meg. (...)
Vinteren for meg, mew.
Mew - SheSpider.
Mew - SnowBrigade
Mew - Circuitry of the Wolf/Chinaberry Tree (Live)
mandag 1. desember 2008
Skriblerier part l
Har du prøvd batman før eller? Jeg snur blikket mot han og tar meg selv i å famle etter hjernens arkiv med tittelen: «hva var det han kaldte det?» Det er min hypre kamerat Tord, som energisk sitter og trekker etter luft i det tiendelet av et sekund han holder kjeft. Han har fått den endeløse gaven at han kan føre en hel samtale, bytte temaer opp til flere ganger, uten at du trenger å si et ord.
Marja, Simon & Cohen, nashspill modus.
Et par små og bekjedene nikk og du er med i samtalen. Kansje du ikke føler det, føler at du er med, diskuterer og fører dialogen , men poenget ligger i at det er han som skal tro at du faktisk hører på all praten om sexstillingen batman og kamelhelikoptere , der dere sitter kantret på de slitne og harde kirkesofaene idee dere sier adjø til Tords bestefar. «Om jeg kjøper nok kameler i Egypt, er det kun frakten som kan bli et problem» Ok, for å oppdatere dere som ikke helt forstår hva dette innebærer, så har jeg etter 18 år med gutten, utviklet en enorm forståelse og evne til å putte bitene i tomannsmonologene hans sammen. Tord har det for seg at han skal dra til Egypt, selge sin plagsomme eks-kjæreste i bytte mot kameler, for så til slutt å ende opp med et kamelformet helikopter. Ifølge han selv får han dessverre ikke mange kamler for eksen, noe som gjør prosessen vanskligere.
«Jeg skulle gått for andre damer.» Sier Tord med et skremmende og energisk blikk i de brune tørre øyenen. «De blir jo plagsomme etter det blir slutt uannsett, så hvorfor ikke passe på å ha en som er verdt en del kameler» Kamelene skal han frakte hjem til Oslo, selge de til det han kaller «desperate arbeidssøkende nye landsmenn», for deretter å kjøpe seg en hel del sigaretter for disse pengene. «Jeg kjøper ikke Camel ikke sant. I Egypt vet de at det er en dromedar som er på pakka. Har du noen gang sett en egypter røyke Camel i Norge? Jeg slutter nikkingen, trekker litt på skuldrene og gir han et ultimatium: «Tord, hvordan ser en egypter i Norge ut?» Stillheten fanger atmosfæren, svever litt forbi de gråtende, eldre damene som diskre presser de våte lommetørkelene i lommene igjen. Tord rynker de hårete øyenbrynene sammen, sender et kort og forvirret blikk bort på kisten til hans bestefar. «Følger du med eller?» Jeg fortsetter den bekjedene men denne gangen kamuflert uengasjerende nikkingen videre idee han følger meg igjennom prosessen av hvordan man selger røyk, kameler, mer røyk og enda flere kameler for så å ende opp med et kamelformet helikopter. Kan du ikke bare kjøpe et vanlig helipkopter? Tord sender meg et forvirret blikk som om han aldri hadde vært inne på tanken engang, men svarer ikke.
Iggy & The Stooges - I wanna be your dog.
Mr. Scruff - Get a move on
Har du prøvd batman før eller? Jeg snur blikket mot han og tar meg selv i å famle etter hjernens arkiv med tittelen: «hva var det han kaldte det?» Det er min hypre kamerat Tord, som energisk sitter og trekker etter luft i det tiendelet av et sekund han holder kjeft. Han har fått den endeløse gaven at han kan føre en hel samtale, bytte temaer opp til flere ganger, uten at du trenger å si et ord.
Marja, Simon & Cohen, nashspill modus.
Et par små og bekjedene nikk og du er med i samtalen. Kansje du ikke føler det, føler at du er med, diskuterer og fører dialogen , men poenget ligger i at det er han som skal tro at du faktisk hører på all praten om sexstillingen batman og kamelhelikoptere , der dere sitter kantret på de slitne og harde kirkesofaene idee dere sier adjø til Tords bestefar. «Om jeg kjøper nok kameler i Egypt, er det kun frakten som kan bli et problem» Ok, for å oppdatere dere som ikke helt forstår hva dette innebærer, så har jeg etter 18 år med gutten, utviklet en enorm forståelse og evne til å putte bitene i tomannsmonologene hans sammen. Tord har det for seg at han skal dra til Egypt, selge sin plagsomme eks-kjæreste i bytte mot kameler, for så til slutt å ende opp med et kamelformet helikopter. Ifølge han selv får han dessverre ikke mange kamler for eksen, noe som gjør prosessen vanskligere.
«Jeg skulle gått for andre damer.» Sier Tord med et skremmende og energisk blikk i de brune tørre øyenen. «De blir jo plagsomme etter det blir slutt uannsett, så hvorfor ikke passe på å ha en som er verdt en del kameler» Kamelene skal han frakte hjem til Oslo, selge de til det han kaller «desperate arbeidssøkende nye landsmenn», for deretter å kjøpe seg en hel del sigaretter for disse pengene. «Jeg kjøper ikke Camel ikke sant. I Egypt vet de at det er en dromedar som er på pakka. Har du noen gang sett en egypter røyke Camel i Norge? Jeg slutter nikkingen, trekker litt på skuldrene og gir han et ultimatium: «Tord, hvordan ser en egypter i Norge ut?» Stillheten fanger atmosfæren, svever litt forbi de gråtende, eldre damene som diskre presser de våte lommetørkelene i lommene igjen. Tord rynker de hårete øyenbrynene sammen, sender et kort og forvirret blikk bort på kisten til hans bestefar. «Følger du med eller?» Jeg fortsetter den bekjedene men denne gangen kamuflert uengasjerende nikkingen videre idee han følger meg igjennom prosessen av hvordan man selger røyk, kameler, mer røyk og enda flere kameler for så å ende opp med et kamelformet helikopter. Kan du ikke bare kjøpe et vanlig helipkopter? Tord sender meg et forvirret blikk som om han aldri hadde vært inne på tanken engang, men svarer ikke.
Iggy & The Stooges - I wanna be your dog.
Mr. Scruff - Get a move on
onsdag 26. november 2008
its the ironic invention.
Denne har bit seg så langt inn i rompeballene at den har hengt seg fast i det hardeste beinet du kan finne, der skal den gro skjegg, skrive unyttige biografier og forbli tidenes minst konstruktive og ironiske oppfinnelse. Var ikke litt av poenget med 3d-møllen at vi skulle kunne trene inne, uten å måtte legge mil bak oss og med en maskin som tok minimalt med plass? Vel, hva var da baktanken med all innsats og tid lagt bak denne oppfinnelsen?
Post Script:
Det skal også sies at ingen ting slår ansiktsutrykkende til de store treningsnarkomanene med blodårer større enn hodet til ghandi, og trange helseskjorter som ser ut som de har jobbet som fallskjerm for tidenes tyngste og litt for opptimistiske fallskjermhopper, idee jeg entrer garderoben på det lokale treningssenteret iført rosa hello kitty-sokker og en tskjorte som sier: "Hei, Jeg er seth Cohen. Skal vi kline?" -"første mann i dusjen" var visst ikke så fristende lengre.
PENGUIN TSHIRT 1# (Pre-promo tshirt.)
www.myspace.com/penguintshirts
Front:
Back:
Min inspirasjon for tiden: (cheezy)
Så det blir morsommt å se hva som kommer ut av dette.
edit: Og dette ble resultatet: Paft Dhunk
Daft Punk - Voyager.
Stardust - Better with You.
Breakbot: Myspace
Post Script:
Det skal også sies at ingen ting slår ansiktsutrykkende til de store treningsnarkomanene med blodårer større enn hodet til ghandi, og trange helseskjorter som ser ut som de har jobbet som fallskjerm for tidenes tyngste og litt for opptimistiske fallskjermhopper, idee jeg entrer garderoben på det lokale treningssenteret iført rosa hello kitty-sokker og en tskjorte som sier: "Hei, Jeg er seth Cohen. Skal vi kline?" -"første mann i dusjen" var visst ikke så fristende lengre.
PENGUIN TSHIRT 1# (Pre-promo tshirt.)
www.myspace.com/penguintshirts
Front:
Back:
Min inspirasjon for tiden: (cheezy)
Så det blir morsommt å se hva som kommer ut av dette.
edit: Og dette ble resultatet: Paft Dhunk
Daft Punk - Voyager.
Stardust - Better with You.
Breakbot: Myspace
Abonner på:
Innlegg (Atom)
